Slik vil de bruke digitale verktøy i skolen – NRK Finnmark
I fjor kom regjeringens digitale strategi for skolene i Norge, som skal ta landets skoleelever inn i den teknologiske framtiden. Men da forskere ved UIT så nærmere på bruken av digitale verktøy i klasserommet, fant de raskt ut at det ikke var barneskoleelevene som trengte opplæring. Det var lærerne selv. Hadde teknologien – manglet forståelsen Forskerne Silje S.
Fordeler med digitale verktøy
Du kan fint gjøre hverdagen i barnehage og skole forutsigbar med god struktur uten å bruke teknologi. Kombinasjonen av pedagogisk tilrettelegging og digitale verktøy gir imidlertid flere tilpasningsmuligheter. I digitale verktøy finner du mange funksjoner som er laget nettopp for å gi oversikt og strukturere informasjon, som kalendere, notatapper, tidtakere og påminnelser.
Digital teknologi i leseopplæringen: Har det egentlig effekt på elevenes læring?
Publisert 25.06.2018 — Læringsbloggen Mange barn over hele landet opplever at nå at blyant, lærebøker og skrivebøker blir erstattet med ipad. I tillegg griper digital teknologi også inn i, erstatter og supplerer undervisning som tradisjonelt har vært gitt via lærer. Et eksempel på det er at en rekke kommuner på første trinn har tatt i bruk digitalisert leseopplæring i form av et opplegg som kalles STL+. Dette programmet er kort fortalt basert på at elevene skriver på PC/pad og skal skrive seg til lesing ved hjelp av syntetisk tale i høretelefoner. Å skrive for hånd skal man ikke lære seg før i andre klasse.
- Skolen utnytter ikke barnas digitale kunnskap
Barn bruker PowerPoint for å lage bursdagskort og produserer filmer om kjæledyret i MovieMaker. Glimrende utgangspunkt for læring, men som skolen sjelden følger opp, mener forsker. Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Lillehammer - Les mer Digital kompetanse Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.
Smarte valg når du skal bruke teknologi i undervisningen
En lærer som skal ta i bruk teknologi i undervisningen, må alltid vurdere: Hvordan og hvorfor velger jeg apper som læringsverktøy? Det dreier seg om å ha en «profesjonsfaglig digital kompetanse». Dette innebærer at du som lærer må ha teknologisk, faglig og pedagogisk kompetanse som gjør deg i stand til å tilpasse din egen undervisning til kompetansemål, klasse og elev. Her kan vi støtte oss på TPACK; Technology, Pedagogy and Content Knowledge (Mishra & Koehler).
Smarte valg når du skal bruke teknologi i undervisningen - Utdanningsnytt
Følg Bedre Skole på Facebook En lærer som skal ta i bruk teknologi i undervisningen, må alltid vurdere: Hvordan og hvorfor velger jeg apper som læringsverktøy? Det dreier seg om å ha en «profesjonsfaglig digital kompetanse». Dette innebærer at du som lærer må ha teknologisk, faglig og pedagogisk kompetanse som gjør deg i stand til å tilpasse din egen undervisning til kompetansemål, klasse og elev.
Refleksjon / Digitaldidaktikk
Stikkord: visualisering nettbasert video læringsstiler Flipped Classroom eller omvendt undervisning, som det ofte kalles på norsk er en metode som snur tradisjonell undervisning på hodet. Kort fortalt vil det si at instruksjoner og forelesninger legges tilgjengelig på nettet, mens tiden i klasserommet blir brukt til oppgaveløsning og veiledning med lærer og medelever. Hvorfor omvendt undervisning? Mer tid til veiledning med eleveneLæring er uavhengig av tid og sted. Forelesninger og instruksjoner er alltid tilgjengelige for elevene for repetisjon, Enkelt å tilrettelegge for hver enkelt elev.
Hva snakker vi om når vi snakker om digitalisering i skolen? - Lesesenteret
Mange har meninger og spørsmål om PC og nettbrett i skolen. Men digitalisering i skole og barnehage er ikke én ting, med enkle svar. Er iPad i førsteklasse en god eller dårlig idé? Lærer ungdommene mer med mulighetene det gir å ha egen PC, eller sitter de bare og virrer i sosiale medier? Kan vi fortsatt fordype oss i lange tekster når vi leser dem på nettbrett, eller gjør lesing på skjerm at vi mister konsentrasjonen fullstendig?
Store forskjeller i norske skoler: – Flere burde ha tilgang på nettbrett – NRK Nordland
På Saltvern skole har førsteklassingene akkurat fått utdelt hvert sitt splitter nye nettbrett. – Det skal brukes for å få alle i gang med lesing og skriving mest mulig effektivt i begynnelsen. For mange er det mye lettere med nettbrett enn å gjøre det på papir, forklarer Beate Nilsen, lærer ved skolen.
Digitale steg mot fremtidens skole
Teknologi har blitt dagligdags på de aller fleste arenaer i samfunnet – unntatt i skolen. Klasserommet er kanskje det siste stedet hvor innføring av teknologi og digitale verktøy fortsatt ses på med en viss skepsis. Den som følger det offentlige ordskiftet, kan fort tro at diskusjonen rundt teknologi i skolen er dominert av to leire: Teknologioptimistene på den ene siden, som mener at teknologien er løsningen på de fleste av skolens utfordringer, og teknologipessimistene, som er engstelige for at innføring av teknologiske verktøy vil gå på bekostning av tradisjonelle «skoleverdier», som dybdelæring og fordypning – til fordel for overfladiskhet, hurtighet og distraksjoner. – Virkeligheten er nok mer balansert, både blant forskere og lærere. Man risikerer riktignok å vende seg bort fra noe når man innfører digitale og teknologiske hjelpemidler og verktøy i skolen.
Vi skremmes bort fra å digitalisere skolen, på dårlig grunnlag
Skrevet av Atle Skaftun, professor ved Lesesenteret, UiS og Kolbjørn Brønnick, professor ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiS. Mens stort sett de fleste områder i samfunnet digitaliseres uten større kontroverser, er digitalisering i skolen fremdeles et kontroversielt spørsmål om tilgang til teknologi. Det er en tydelig dreining mot 1-1-løsninger, som innebærer at hver elev har sin egen datamaskin av ett eller annet slag. I en spørreskjemaundersøkelse sendt til alle skoleeiere i Norge (Skaftun 2018, svarprosent 70 %), kommer det fram at 48 % av kommunene har gjort politisk vedtak om 1-1-løsning for ungdomstrinnet. For barnetrinnet gjelder dette 25 %, og for mellomtrinnet 29 %. Dersom vi avgrenser oss til de kommunene som har vedtatt 1-1-løsning for ungdomsskolen, ser vi en svært tydelig tendens til at dette vedtaket får betydning også for barne- og mellomtrinnet.
