Refleksjoner fra deltakere ved et kurs i UH-pedagogikk - Nr 03 - 2018 - Uniped - Idunn
Innledning Jeg har på mange måter lært like mye om meg selv som at jeg har lært veldig mye ny teori. Temaet for denne artikkelen er universitets- og høgskolepedagogikk (heretter UH-pedagogikk). Sitatet over er fra en av deltakerne på vårt lokale universitets- og høgskolekurs.
Hva snakker vi om når vi snakker om digitalisering i skolen? - Lesesenteret
Mange har meninger og spørsmål om PC og nettbrett i skolen. Men digitalisering i skole og barnehage er ikke én ting, med enkle svar. Er iPad i førsteklasse en god eller dårlig idé? Lærer ungdommene mer med mulighetene det gir å ha egen PC, eller sitter de bare og virrer i sosiale medier?
Bruk av teknologi i undervisningen kan gjøre underverker for motivasjonen til elevene
Bruk av teknologi og apper som læringsverktøy kan gi lite motiverte elever en ny glød, skriver høgskolelektor Ellen Romstad ved Høgskolen i Østfold i denne artikkelen. Dersom teknologi benyttes som støtte i undervisningen og gir elevene et bedre læringsutbytte enn de ville fått uten teknologi, så er det et meget nyttig virkemiddel for barn som snart skal begynne eller allerede går i skolen. En lærer som skal ta i bruk teknologi i undervisningen, må alltid vurdere: Hvordan og hvorfor velger jeg rette apper som læringsverktøy? Det dreier seg om å ha en «profesjonsfaglig digital kompetanse». Dette innebærer at lærere må ha teknologisk, faglig og pedagogisk kompetanse som gjør dem i stand til å tilpasse egen undervisning til kompetansemål, klasse og elev. Jeg har selv erfart at bruk av apper kan gjøre lite motiverte elever, til elever som gløder.
IKT-ferdigheter
{*style:<b><i>Her har jeg satt inn noen punkter om ferdigheter man bør lære seg og jeg håper mange kan bidra til dugnaden med å fylle ut med god og lettlest informasjon (skriv gjerne banalt - husk at her er utgangspunktet til den enkelte svært ulikt). Bruk gjerne skjermbilder og/eller video for å illustrere. Måten man arbeider videre på er; først må du trykke Join this wiki i menyen til venstre slik at du får mulighet til å redigere. Etter dette trykker du New Page i menyen til venstre og skriver inn navn på side. Siden lagres og så går du tilbake til denne siden - markerer det punktet du har skrevet om, velger lenke i editoren over og lenker til den siden du har skrevet. Jeg har laget et forslag til hvordan en enkel side kan se ut; se Hvordan skrive en god emnelinje og mer avansert Sette opp RSS i Google Leser.
Å bruke teknologi i undervisningen – smarte valg
En lærer som skal ta i bruk teknologi i undervisningen, må alltid vurdere: Hvordan og hvorfor velger jeg apper som læringsverktøy? Det dreier seg om å ha en «profesjonsfaglig digital kompetanse». Dette innebærer at du som lærer må ha teknologisk, faglig og pedagogisk kompetanse som gjør deg i stand til å tilpasse din egen undervisning til kompetansemål, klasse og elev. .
Vi skremmes bort fra å digitalisere skolen, på dårlig grunnlag
Skrevet av Atle Skaftun, professor ved Lesesenteret, UiS og Kolbjørn Brønnick, professor ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiS. Mens stort sett de fleste områder i samfunnet digitaliseres uten større kontroverser, er digitalisering i skolen fremdeles et kontroversielt spørsmål om tilgang til teknologi. Det er en tydelig dreining mot 1-1-løsninger, som innebærer at hver elev har sin egen datamaskin av ett eller annet slag. I en spørreskjemaundersøkelse sendt til alle skoleeiere i Norge (Skaftun 2018, svarprosent 70 %), kommer det fram at 48 % av kommunene har gjort politisk vedtak om 1-1-løsning for ungdomstrinnet. For barnetrinnet gjelder dette 25 %, og for mellomtrinnet 29 %.
1. Konsulent1
Siste økt i dag møttes lærere som var interresert i en eBeam demostrasjon på Ra 1, hvor Andreas Bakken fra Osnes (som distrubuerer for eBeam og lager tavlene i Norge) ga en times innføring i bruken av programmet. Det var en nyttig og teknomagisk time. Timen ble ganske oppstykket, da vi fikk lov til å stille løpende spørsmål underveis – noe jeg tror de fleste satte stor pris på. Jeg skriver ikke noe fyldig referat, men gir noen nyttige tips til veiledninger og nedlastninger nedenfor: Penner: kan hentes på IT-avdelingen (fungerer som en mus).Tavlen: man kan bruke Smartboard på tavlen, men er da avhengig av pennen til eBeam.Verktøypaletten (software): kommer frem når du er koblet til tavlen (menyen kan også legges ned, som en verktøylinje i bunnen av skjermbildet). Her er en kort beskrivelse.
Covid-19: Nyttige ressurser for digital undervisning
Trenger du tips, informasjon og råd om digital undervisning? Her får du en oversikt over ressurser fra læresteder, faglærere og leverandører om digitale verktøy, opplæringsressurser og andre tips. Tips fra undervisere Slik kan du hurtig legge om fra campusbasert til online undervisning - Super ressursside fra høgskolelektor Magnus Nohr ved Høgskolen i Østfold hvor han deler alle sine beste tips Moving your course online: Five things to consider.
Opphavsrett og digital dømmekraft - Digital kreativitet i barnehagen
På DAB-konferansen i mars snakket jeg om digital dømmekraft, og opphavsrett. Teksten i dette blogginnlegget bygger i stor grad på den presentasjonen, men med hovedfokus på opphavsrett. Digital dømmekraft Digital dømmekraft er et sentralt begrep i den nye rammeplanen – og en del av dannelsesprosessen, slik jeg ser det. Det handler om å bruke teknologien og digitale medier, inkludert Internett, på en klok og etisk forsvarlig måte. Vår egen evne til kritisk refleksjon er sentral – å reflektere over muligheter og konsekvenser – og gå foran som et godt forbilde.
Digitale steg mot fremtidens skole
Teknologi har blitt dagligdags på de aller fleste arenaer i samfunnet – unntatt i skolen. Klasserommet er kanskje det siste stedet hvor innføring av teknologi og digitale verktøy fortsatt ses på med en viss skepsis. Den som følger det offentlige ordskiftet, kan fort tro at diskusjonen rundt teknologi i skolen er dominert av to leire: Teknologioptimistene på den ene siden, som mener at teknologien er løsningen på de fleste av skolens utfordringer, og teknologipessimistene, som er engstelige for at innføring av teknologiske verktøy vil gå på bekostning av tradisjonelle «skoleverdier», som dybdelæring og fordypning – til fordel for overfladiskhet, hurtighet og distraksjoner. – Virkeligheten er nok mer balansert, både blant forskere og lærere.
Mediekompetanse i skolen - Film & Kino
Barn og unge lever og lærer i en digital mediehverdag, og etter hvert har også skoledagen blitt mer digital. Kunnskapsløftet og Læreplan-06 har inkludert det ”å kunne bruke digitale verktøy” som den 5. grunnleggende ferdigheten, noe som blant annet er uttrykt på denne måten: ”Grunnleggende digitale ferdigheter er å kunne velge, vurdere og bruke informasjon.
Skolestua: Nettvett eller digital dømmekraft?
Hva legger vi i disse to begrepene? Jeg føler at i samme takt som de sosiale nettarenaene utvikler seg og nye kommer på banen har behovet for nettvett også forandret seg, slik at digital dømmekraft er et mer dekkende begrep. Det holder ikke lengre med en liste med regler for oppførsel på nettet.
Fordeler med digitale verktøy
Du kan fint gjøre hverdagen i barnehage og skole forutsigbar med god struktur uten å bruke teknologi. Kombinasjonen av pedagogisk tilrettelegging og digitale verktøy gir imidlertid flere tilpasningsmuligheter. I digitale verktøy finner du mange funksjoner som er laget nettopp for å gi oversikt og strukturere informasjon, som kalendere, notatapper, tidtakere og påminnelser. I tillegg har du flere funksjoner og muligheter i digitale verktøy du kan bruke for å tilrettelegge for andre behov som visuell og auditiv støtte, diktering og tilgjengelighetsfunksjoner. Når du kombinerer pedagogisk tilrettelegging, for eksempel en dagsoversikt med teknologi, har du gode muligheter for å gjøre innholdet tilpasset og tilgjengelig for barna. Digitale verktøy gir også flere fordeler.
