Sosiale medier kan være farlig. Sosiale medier stimuleres hjernen på en måte som ansporer til avhengighet.
I verste fall får vi informasjonbulimi og sluker kunnskap uten dybde og spyr det opp igjen i en prosess som gjør oss dummere. Vi har tidligere skrevet flere artikler som snakker om internettavhengighet. På dette feltet er det stor uenighet. Noen mener at internett er et fenomen som gir mennesket en nesten grenseløs fluktmulighet fra seg selv, sine følelser, hverdagslivets utfordringer, sosial samhandling og den ytre virkelighetens krav. Her mener man at Internett er et sluk som spiser opp menneskers tid og anstifter besettelser som hindrer annen livsførsel. Internett som avhengighet eller lidenskap I et diskusjonsforum om internettavhengighet bidro en deltaker med følgende kommentar: “Kanskje internett åpner for et hyggelig samspill i en verden hvor mennesker blir mer og mer isolerte.” På dette området er flere forskere enig med ovenstående debattinnlegg. Vårt «søkende» behov Sosiale medier gjør oss overfladiske. Foreldres rolle ved digital mobbing - Digital mobbing - Hva er mobbing - Læringsmiljøsenteret.
Foreldre kan være gode rollemodeller for bruk av digitale medier.
Ofte mangler det retningslinjer for hvordan foreldre kan oppmuntre barnet sitt til å hjelpe andre, dersom de for eksempel blir vitne til digital mobbing. Det ser ut som at det jevnt over i Europa er en bevissthet om at foreldre er en viktig ressurs i skolens arbeid for åfoorebygge digital mobbing. Foreldre trekkes ofte frem i forbindelse med å fremstå som rollemodeller for bruk av digitale medier, men få land har retningslinjer som går på foreldrenes betydning når det gjelder å oppmuntre barnet sitt til å hjelpe andre, dersom de for eksempel blir vitne til at andre blir krenket gjennom sosiale medier. Foreldre ses som en viktig ressurs i arbeidet mot digital mobbing i skolen, og dette er forhold som også angår elevene i det forebyggende arbeidet. Verktøykasse mot mobbing : Digital mobbing. Foreldre har en unik mulighet til å forebygge at deres barn tar del i mobbing av andre via Internett og mobiltelefon.
Her er noen fokusområder foreldre kan jobbe med for å redusere risikoen for å ta skade av å bli utsatt for mobbing, eller være involvert i å mobbe andre på sosiale medier. Verken foreldre eller lærere ønsker at barn og unge mobber eller mobbes digitalt. Hvem har ansvar for å følge opp når mobbing og konflikter forekommer på nett eller mobil?
Du bestemmer – mobbing på nett og mobil April 2010 ble det lansert en nettaktivitet som inneholder blant annet quiz, filmsnutter og fakta om digital mobbing. Opplegg foreldremoter mmm2014. Superetterforskerne foreldrepresentasjonen bm. Nettproblem disse kan hjelpe 2012. Medietilsynet. Nettvett handler om å ta kloke valg på internett, og det er viktig å ha gode nettvaner med det samme barn blir brukere av nettet.
Digiduck er derfor en nyttig bok, lydbok, et praktisk nettspill og et tilpasset undervisningsopplegg som handler om nettvett og deling av bilder for barn fra fire år. Møt andungen Digiduck som ønsker å legge ut et litt rart bilde av vennen sin gasse.gris på "Familiefarmen" - en nettspillside der alle vennene hans er med. Hvordan kan jeg oppdage og håndtere digital mobbing? - FUG - Foreldreutvalget for grunnopplæringen. Vi forstår godt bekymringen din.
Stadig mer av barn og unges hverdag foregår på ulike digitale plattformer, og den mobbingen som før skjedde i skolegården eller på vei hjem, følger nå med barnet helt hjem på rommet. Våre viktigste råd om digital mobbing er samlet her. Det er en utfordring for foreldre å henge med på alt de unge driver med på digitale plattformer. Vi er heller ikke overbevist om det er et mål at foreldrene er logget på alle steder der barna er for å kunne følge med. Mariann er mammabloggeren som angret - NRK Livsstil - Tips, råd og innsikt. – Jeg ble overrasket over flere ting.
At jeg hadde lagt ut bilder på Facebook av barna mine mens de var syke, mens de badet eller i bare bleier, sier blogger Mariann Johansen til NRK. Det var appen «På denne dag» på Facebook som gjorde henne oppmerksom på et bilde hun hadde lagt ut av en febersyk og blankøyd ettåring i bleier. – Jeg ble sjokkert over at jeg hadde lagt det ut, for jeg kunne virkelig sverget på at jeg hadde bedre vurderingsevne. Det hadde jeg åpenbart ikke, for jeg slettet masse bilder som jeg ikke lenger følte at jeg kunne stå inne for. Ikke alle bildene hun slettet var intime eller private. . – Men barna jeg har i dag, ville nok bestemt selv hva mine venner skulle vite om dem, derfor følte jeg at de måtte slettes. Advarer mot ukritisk deling Datatilsynet advarer mot ukritisk bildedeling av barn. . – Lovlighet, type bilde, mengde, kanalbruk og jevnlig sletting bør ligge i ryggmargen hos oss alle, sier Guro Skåltveit i Datatilsynet til NRK.