Hva snakker vi om når vi snakker om digitalisering i skolen? - Lesesenteret. Mange har meninger og spørsmål om PC og nettbrett i skolen.
Men digitalisering i skole og barnehage er ikke én ting, med enkle svar. Er iPad i førsteklasse en god eller dårlig idé? Lærer ungdommene mer med mulighetene det gir å ha egen PC, eller sitter de bare og virrer i sosiale medier? Kan vi fortsatt fordype oss i lange tekster når vi leser dem på nettbrett, eller gjør lesing på skjerm at vi mister konsentrasjonen fullstendig?
Spørsmålene er mange når det handler om digitalisering og lesing og skriving, ikke minst når det handler om skolen. Nytt forskningsfelt – Utviklingene har gått utrolig raskt, særlig de siste årene. Hva betyr så digitaliseringen for elevenes læring? – I tillegg er dette et nokså nytt område, hvor utviklingen går veldig fort. Det er ikke mange årene siden det først ble vanlig å innføre PC-er på videregående. Smarte valg når du skal bruke teknologi i undervisningen. En lærer som skal ta i bruk teknologi i undervisningen, må alltid vurdere: Hvordan og hvorfor velger jeg apper som læringsverktøy?
Det dreier seg om å ha en «profesjonsfaglig digital kompetanse». Dette innebærer at du som lærer må ha teknologisk, faglig og pedagogisk kompetanse som gjør deg i stand til å tilpasse din egen undervisning til kompetansemål, klasse og elev. Her kan vi støtte oss på TPACK; Technology, Pedagogy and Content Knowledge (Mishra & Koehler). The Padagogy Wheel finner du på norsk her Det digitale påvirker hvilke ferdigheter som skal læres Vi lærere kjenner til og bruker ulike pedagogiske metoder, modeller og didaktikk vi har lært. Vi skremmes bort fra å digitalisere skolen, på dårlig grunnlag. Skrevet av Atle Skaftun, professor ved Lesesenteret, UiS og Kolbjørn Brønnick, professor ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiS.
Mens stort sett de fleste områder i samfunnet digitaliseres uten større kontroverser, er digitalisering i skolen fremdeles et kontroversielt spørsmål om tilgang til teknologi. Det er en tydelig dreining mot 1-1-løsninger, som innebærer at hver elev har sin egen datamaskin av ett eller annet slag. I en spørreskjemaundersøkelse sendt til alle skoleeiere i Norge (Skaftun 2018, svarprosent 70 %), kommer det fram at 48 % av kommunene har gjort politisk vedtak om 1-1-løsning for ungdomstrinnet. For barnetrinnet gjelder dette 25 %, og for mellomtrinnet 29 %. Dersom vi avgrenser oss til de kommunene som har vedtatt 1-1-løsning for ungdomsskolen, ser vi en svært tydelig tendens til at dette vedtaket får betydning også for barne- og mellomtrinnet. Digitale steg mot fremtidens skole. Teknologi har blitt dagligdags på de aller fleste arenaer i samfunnet – unntatt i skolen.
Klasserommet er kanskje det siste stedet hvor innføring av teknologi og digitale verktøy fortsatt ses på med en viss skepsis. Digital Skolehverdag. Slik har digitale læremidler endret skolehverdagen. Nye digitale verktøy endrer skoleundervisningen og gjør at læreren må innta en ny rolle med annen type veiledning.
Om prosjektet Prosjektet er utført av Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoraret. Forskerne har samarbeidet med kolleger ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet. Blir det noen forskjell på undervisningen når læreren bruker digitale læremidler framfor papirbaserte? Og hvordan påvirker det lærerens rolle?
Dette har 15 skoleforskere undersøkt gjennom tre år. Forskerne stilte blant annet spørsmål om hvordan læremidlene benyttes, hvordan endres hverdagen som lærer når det er mer bruk av flere kilder og hva krever dette av lærere og elever? Store forskjeller Resultatet er 12 caserapporter fra fire ulike fag på tre trinn i grunnopplæringen, 5.–7. trinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring. Varierende grad av innflytelse Mye PowerPoint Referanse: Kunnskapsdepartementets digitaliseringsstrategi. Tolv prosjekter får 20 millioner til utvikling av videreutdanning i digital kompetanse. Pressemelding | Dato: 10.12.2019 | Kunnskapsdepartementet | Nr: 271 NTNU, UiO, Nord Universitet, NHH, BI, Høgskolen Innlandet, Høyskolen Kristiania, Høgskulen på Vestlandet, Fagskolen Tinius Olsen og Norges Hotellhøgskole får støtte til å utvikle fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse i samarbeid med bedrifter og næringsliv. – Målet med kompetansereformen «Lære hele livet» er at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse og at flere skal kunne stå i jobb lenger.
Med disse prosjektene får næringslivet og ansatte et bedre tilpasset tilbud om videreutdanning, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Regjeringen har fått mange tilbakemeldinger fra arbeids- og næringslivet om at det er mangel på fleksible tilbud innenfor digitalisering. I år oppga 41 prosent av norske virksomheter at de hadde et udekket kompetansebehov, ifølge Kompetanse Norges virksomhetsbarometer. Tildelingen er del av kompetansereformen «Lære hele livet».
Tiden er omme for debatt om skjerm eller papir i skolen. Vi liker å se på oss selv som en høyteknologisk nasjon, med god digital infrastruktur som gjør oss konkurransedyktige i internasjonal sammenheng.
Norske bedrifter og forskningsinstitusjoner er allerede godt i gang i det digitale kappløpet. I norsk skole handler derimot debatten fortsatt om skjerm eller papir, og høstens mediebilde har vært preget av ganske mye skepsis til digitale verktøy i skolen. Skjermbruk har fått skylda for de fleste av utfordringene barn og unge sliter med – sist som begrunnelse for nedgang i leseferdigheter i Pisa-undersøkelsen. I Pisa-undersøkelsen for 2018, der resultatene ble offentliggjort forrige uke, var lesing hovedtemaet. Undersøkelsen ble gjennomført som en totimers test på datamaskin.