Digital Passport by Common Sense Media. Sosiale medier kan være farlig. Sosiale medier stimuleres hjernen på en måte som ansporer til avhengighet.
I verste fall får vi informasjonbulimi og sluker kunnskap uten dybde og spyr det opp igjen i en prosess som gjør oss dummere. Vi har tidligere skrevet flere artikler som snakker om internettavhengighet. På dette feltet er det stor uenighet. Noen mener at internett er et fenomen som gir mennesket en nesten grenseløs fluktmulighet fra seg selv, sine følelser, hverdagslivets utfordringer, sosial samhandling og den ytre virkelighetens krav. Bestemmer selv med selfie. – Det som skiller selfien fra et hvilket som helst selvportrett tatt med mobil eller kamera, er at den blir delt på sosiale medier, sier Lin Prøitz.
Prøitz er kjønns- og mediaforsker, og kom nylig ut med e-boka Selvbilde i samarbeid med fotograf Kristoffer Eliassen. I boka beskriver hun selfier, hva de uttrykker og hvordan de er blitt en del av i hverdagslivet. Hovedsakelig med utgangpunkt i feministisk medieforskning og skeive feministiske teorier. Ifølge Prøitz påvirker digital teknologi hvordan vi forstår intimitet, kjønn og seksualitet, og hvordan dette vises offentlig, for eksempel i selfiene.
Helt tilbake til steinalderen. Verktøykasse mot mobbing : Digital mobbing. Foreldre har en unik mulighet til å forebygge at deres barn tar del i mobbing av andre via Internett og mobiltelefon.
Her er noen fokusområder foreldre kan jobbe med for å redusere risikoen for å ta skade av å bli utsatt for mobbing, eller være involvert i å mobbe andre på sosiale medier. Verken foreldre eller lærere ønsker at barn og unge mobber eller mobbes digitalt. Hvem har ansvar for å følge opp når mobbing og konflikter forekommer på nett eller mobil? Du bestemmer – mobbing på nett og mobil April 2010 ble det lansert en nettaktivitet som inneholder blant annet quiz, filmsnutter og fakta om digital mobbing.
Tjenesten er utarbeidet av Teknologirådet i samarbeid med Datatilsynet, Utdanningsdirektoratet, Senter for IKT i utdanningen og Medietilsynets Trygg bruk. Nettproblem disse kan hjelpe 2012. P3 Christine Live: Kajander "E du den du vil vær" Derfor må vi ha aldersgrenser på sosiale medier - Supernytt - NRK Super. Når man registrerer seg for å få sin egen konto på sosiale medier må man gi fra seg endel informasjon om seg selv.
Det kan være hva du heter, hvor du bor, når du er født og andre opplysninger som sier noe om hvem du er. Alle disse opplysningene kan selskaper som Snapchat eller Instagram selge videre til reklamefirma som vil tjene penger på opplysningene du har gitt. De kan for eksempel ringe deg, de kan sende deg reklame i posten, eller det kan dukke opp tilbud rett på telefonen. Khalid Ezat Azam, som jobber i Medietilsynet, forklarer at dette er grunnen til at vi må ha aldersregler. – Man må sette en grense én plass og man har bestemt at 13 år der går skillet for barn.
Han sier at alle under 13 år skal være beskyttet mot å måtte dele personlige opplysninger om seg selv. Aldersgrensene på sosiale medier er annerledes enn for filmer og spill. – Når man setter aldersgrenser på film så ser man på innholdet, om det er skummelt, skremmende eller gir barn og unge mareritt av det, rett og slett. Mange barn lures på nett - Supernytt - NRK Super.
Stadig flere barn og unge blir lurt til å gjøre ting de egentlig ikke vil på nettet.
De siste årene har politiet fått inn flere og flere saker om det de kaller seksuelle krenkelser på nett. Det kan for eksempel være bilder som blir spredd videre, uten at den som er blitt tatt bilde av synes det er greit, eller voksne som lurer barn til å kle av seg foran et nett-kamera. En av grunnene til at politiet tror at dette har blitt vanligere, er fordi det har blitt enklere. I Norge er det veldig mange, både voksne og barn, som har en mobiltelefon med kamera og mange chatter på nett.
Viktig å tenke seg om Ragnhild Jansen jobber i noe som heter Barnevakten. Hun mener det egentlig ikke er så vanskelig å beskytte seg. Tenk gjennom hva slags bilder du sender fra deg og deler. Ikke si hvor du bor. Kollektivet: Nettvett. Vet du hvem du snakker med? Tenk før du taster. Bruk Hue - Norges største anti-mobbe kampanje. Bruk Hue - Skoleturné om digital mobbing. Bruk Hue - Skoleturné om digital mobbing (Norwegian version) - Lett å mobbe digitalt. To av tre barn har opplevd mobbing via nettet eller mobil, ifølge en undersøkelse som Telenor gjorde i 2008.
Undersøkelsen viser også at foreldre er usikre på hva de skal gjøre med denne mobbingen. – For mange mobbeofre er digital mobbing bare en av flere måter de blir plaget på. Det kan bety at de aldri har noe fristed, sier stipendiat Tove Flack ved Senter for atferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger. – På skolen blir de kanskje utestengt eller baksnakket, og når de kommer hjem mottar de krenkelser på mobil og nett.
Tilgangen til sosiale medier de senere år har dessverre gitt oss mennesker enda noen nye mobbeverktøy, sier Flack. Lavere terskel Hun forklarer at betegnelsen mobbing innebærer at en person opplever jevnlig trakassering over tid. Nettmobbing foregår både gjennom bildebruk og tekst. Blant dagens ungdom har mange opplevd å få et bilde de aldri ville vist bort spredd ut til kjente og ukjente, bilder som vil bli liggende på nettet til evig tid. Jenter mest rammet. Uønskede hendelser. Fem dilemmaer i sosiale medier. Sosiale medier gir deg fantastiske muligheter til å utforske og skape nettverk med andre mennesker. – Det gir deg også en anledning til å følge oppfordringen fra den greske filosofen Sokrates om å bli kjent med deg selv, fremholder Øyvind Kvalnes, som er filosof og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
Sosiale medier byr også på etiske utfordringer der det kan være fort gjort å trå eller taste feil, med store konsekvenser både for deg selv og andre som berøres. Tabber seg ut. Untitled.